Dikt..

Du trengte ikke bry deg
Det var ingen som ba deg om det.
Du sa for mye alt for mye.
Det såret meg.
Du skjønner ikke hvordan jeg har det.



Du skjønner du er voksen når du må begynne å ta ting du tenker,sier og gjør på alvor
Når du skjønner virkeligheten av det å stå sammen om noe og mot noe annet.
Du skjønner hvor viktig DU er for vennene dine når vennene dine ringer deg midt på natta for å fortelle når noe viktig har skjedd.
Når du skjønner dette da er du voksen.



Jeg skjønte ikke hva jeg tenkte på før jeg var ferdig å tenke på det og da var det for seint.
Så ikke bakken før jeg lå der,ikke stolpen før jeg traff, ikke morderen i deg før drapet var skjedd. Ser enda ikke virkeligheten i øynene… for jeg lever så fint i fantasien.

Skjønte ikke hvor viktig du var før du var borte,
For jeg droppa å tenke
Skjønte ikke at det du sa mente du,
Før du gråt
Skjønte ikke at verden var ekte
Før den plutselig var ødelagt..

Jeg er ferdig med det nå,
Det er en tanke i bakhodet
Men du såra meg gjorde du,
Selv om du ikke mente det,
Hørte aldri noe unnskyld
Ikke engang et sorry
Jeg tilgir deg allikevel,
For man tilgir sine venner <3


Tenkte mer over deg enn nødvendig
Du var i hodet mitt konstant ¨
Jeg skjønte ikke hvorfor
Vi var jo bare ”venner”

Takla ikke sannheten
Takla ikke fakta
Takla ikke de sorte skyene som kom inn i livet mitt
Takla ikke problemene mine
Takla ikke familien
Takla ikke at jeg mangla noe i livet mitt
Takla ikke noe
Men takla fort det at du hører til i livet mitt!!

Det begynte så bra alt sammen vi
hadde det fint vi, vi tulla og tøysa
snakka om alt og alle men plutselig var du borte..