Reisebrev 2 ( det som er sendt paa mail)

Reisebrev, nr to i rekken!
17/08-10

Som den flinke å oppmerksomme frøkna jeg er, hadde jeg innen avreise blitt stukket 6 ganger, å fått med meg alle slags anbefaling og resiseråd i papirformat, idoformen, antibacken, diare piller, p-piller for år og dag var pakket og solkremen lovte jeg meg selv skulle kjøpes med høy faktor ved første mulighet.

Reise råd:
1. Velg kokte , stekte, eller bakte matretter, som er nylagde og som serveres rykende varme.
• Dag en var jo dette det jeg fikk, så den dagen gikk det greit, men blei svært fort alt mulig. Gjerne svært lite rykende varm mat.
2. Spis frukt som du har skrellet selv.
• Vell, da jeg ikke lagde maten selv de første dagene, skrella jeg naturlig nok ikke min egen frukt.
3. Unngå majones,stuinger, remulade, iskrem og udaterte melkeprodukter.
• Eh, når du ikke kan språket å skal stamme fram alt du ikke kan spise, blir det ofte til at man lar vær å nevne det, spiser en ekstra idoform pille å satser på at alt går bra.

4. Kjøp drikkevann på flasker eller kok vannet selv.
▪ Vi er bosatt på landet, det er ikke bare bare å kjøpe seg ei flaske vann når som helst.
5. Unngå isbiter i drikke
▪ Jeg tror ikke jeg hadde overlevd uten i dette voldsomme klima
6. Puss tenner i vann fra flasker
▪ Nevnte jeg at vi bor på landet?
7. Vaske hendene før måltider. Bruk våtservietter dersom vann ikke er lett tilgjengelig.
▪ Plutselig står du med en tallerken mat, å så skal du finne en vask ? Neppe.
▪ Og ja, antibacken har jeg glemt helt bort
Etter 3-4 dager slutta jeg også å ta idoform, så etter forholdene å dømme burde jeg vært dausjyk nå. Men her sitter jeg, forholdsvis frisk å rask. På tross av at jeg har spraya meg med insektspray til alle døgnets tider, har jeg det jeg velger å kalle mareritt stikk på store deler av kroppen, så har gitt opp at denne i det hele tatt fungerer som den skal, så nå bruker jeg nesten ikke den heller.
Det skulle også gå et par uker før solkremen blei kjøpt, og dette bøy ikke på de største problemer, da det for øyeblikket er regntid i Costa Rica.

August og flytte tid:
Det blei fort 3 august og klart for å flytte, denne gangen skulle jeg sørover. Noe jeg syntes var litt for tidlig, siden jeg nettopp hadde funnet ut at alle turistattraksjoner var like rundt hjørne der vi bodde nå. Samtidig som jeg begynte å føle at jeg forsto familien og trivdes svært godt. Men det er jo en del av opplevelsen, bli kjent med en familie, for så å pakke sekken å flytte til en ny familie , et nytt sted! På tross av at dette er et relativt lite land i km, skulle reisen allikevel ta litt tid. Først var det bil til Ciudad Quesada (mulig skrivefeil her)(20 min) før videre reise blei med buss til San José (hovedstaden) samme dag (2,5t) Her blei det tid for å se et årlig opptog i Cartago:

Disse vognene er tradisjonelle i Costa Rica og de kom i alle mulige farger og størrelser og blir dratt av okser.

Bajo Gato neste!
Etter litt venting på 4S kontoret ( begynner å bli flink på å vente nå) var det tid for å reise videre, nå var buksa på og et kaldere klima var visst i vente. Etter et par timer på det vi i Norge ser på som svingete fjellveier ( i Costa Rica er det visst nesten hovedvei) blei vi ( Maren den andre norske IFYE`n og jeg) innlosjert på et hotell for natten, vi skulle ikke stoppe i San Isidro å være der en
måned slik som vi trodde!
Neste dag etter atter flere humpete veier og timer bak rattet i en pickup sto vi foran et hus på landet, du kan kalle Sande, Lier og andre steder landet, men ingen av de kan måle seg med skalaen over land og by i Costa Rica . Vårt nye hjem ligger ca en time fra en dagligvare butikk og i gåavstand fra huset finnes skolen (med det eneste internettet i mils omkrets) en liten kiosk (med stort utvalg i papaya) og en liten fruktsjappe :

Her tilhørte vi egentlig to familier, så vi kunne velge hvor vi skulle oppholde oss iløpet av dagen , min familie var da de som bodde i nabohuset ( vi sov under samme tak siden det var mest praktisk med soveplasser) så min nye familie er egentlig naboen. Familien består av mamma Mylene, pappa Pablo og 5 barn hvorav 3 bor hjemme og en var på ferie her hele perioden jeg var der.
Hjemme bor Ingrid på 25, med sønnen Albert på 4 og sønnene Pablo og Axel i skolealder. Den siste tiden har Katy på 23 bodd hjemme med sin datter på 6 måneder, så her har det vært fult hus! Mylene er lærer og reiser hjemmefra 7 hver morgen og er ikke hjemme før tidligst halv 4, mens resten stort sett er hjemme eller oppe på ranchen (som ligger enda lenger oppimellom), hvor de har kuer og paprikaplanter. Andre dagen var vi med opp dit for å binne opp paprikaplanetene så de ikke skulle voksne langs bakken og bli møkkete. ( var ihvertfall det jeg fikk med meg var grunnen til denne jobben)

De siste ukene har vi planta grønnsaker i «drivhus», i kasser med plast et stykke over bakken, hvor vi neste dag måtte gjøre det på nytt, fordi plankene ikke holdt og alt hadde rast sammen. Har ridd på tur for å sette sprøyter på kuene og bada i elva flere ganger i en helt grei temperatur( de syns det er kaldt, for de har jo bada i fjellvann i Norge) i tillegg har vi kjørt bil en times tid for å komme til matbutikk. (mer om bilen seinere) Jeg har blitt dratt med ut tidlig om morran for ikke bare en , men flere treningsturer, (takket være Maren som oser av energi om morgenen) noe jeg ikke er helt vant med og i denne varmen ser det ut som du har jogga en time, bare du har gått to meter, eller egentlig før du har bevegd på deg. I tillegg har de fått smake både norske kjøttkaker og norskt brød, som falt i smak. Har også prøvd å å sy egne klær, men er ikke så lett å få hjelpa til når «læreren» er så ekstremt glad i å sy!

Jo det var denna bilen da. Det er en slik en kassabile, som i Norge hadde gått som russebil for en 7-8 år sida hvertfall! Den hadde ikke hatt en sjanse til å gå gjennom EU godkjenningen, ikke engang om man la godviljen til! Den hadde rett å slett vært vraka før folka som skulle godkjenne den rakk å ta en nærmere kikk på den. Allerede i det jeg så bilen skjønte jeg at det var nok ikke bare bare med denne bilen, å rett skulle det vise seg at jeg hadde, den hadde store problemer med å starte, å når den var igang.. døde den igjen lynkjapt. Så etter en del forsøk var den klar for en tur. Det gikk heller rolig for seg, og i oppover bakker virker det som den hvert øyeblikk triller bakover.
Ikke et eneste vindu bak kan lukkes ordentlig da håndtakene på vinduene har falt av, så det er hull i alle vinduene. Der antenna skulle ha vært, lekker det vann inn, samt på passasjerdøra foran, og i taket mitt i bilen og ikke minst gjennom hele bakruta! Bilen er det du kan kalle lekk!
Norge VS Costa Rica -Regler-
Allmenn viten i Norge tilsier at man skal bruke hjelm når man kjører moped/motorsykkel, alltid kjøre med bilbelte på, ha godkjent førerkort, kun kjøre med antall tillatte personer som er påskrevet vognkortet, samt kjøre i biler som er i forholdsvis god stand.
I Costa Rica er de skrevne reglene ikke så ulike de norske, men den vesentlige forskjellen er derimot at regler ikke blir fult helt til punkt å prikke. Her kjører flere uten hjelm enn med, bilbelte blir tatt på når man har kjørt noen km og kommer til en hovedvei. Det er mange som kjører uten godkjent førerkort og bilen/ motorsykkelen er ofte proppa med folk, gjerne en familie på 4-5 pr motorsykkel . Samtidig som mange av bilene ser ut som de er skrudd sammen av reservedeler som ryker hvert øyeblikk.
Det var alt for denne gang, hasta luego...


Silje Elisabeth