8 år...

Det har nå gått åtte år
selvom det føles som igår,
At Mammaen min sa til meg,
at Pappa og Tina hadde mistet deg.

Jeg tenker på deg ofte kan du tro,
på den gangen jeg ikke forsto.
Hvorfor du ikke her nede fikk være
å lære det livet vi andre fikk lære.

Det er skikkelig dumt at du ikke fikk se alt som er her nede,
bare det å være tilstede.
Du våker nok over oss alle fra der du er,
å ser hvor sær din søster er.

Det er ikke lett for barn å forstå,
hvorfor broren deres ikke er der til å lære å gå.
det er ikke lett for meg å tenke på deg,
jeg begynner som oftest å grine,
fordi du aldri fikk" bli me"
oss andre i "Menneklanen" når vi var ute i jungelbanen!

Når det går mot høst å nærmer seg November,
tenker jeg på at du aldri fikk være her i Desember
eller noen andre dager i året
Det kan såre innderlig å vell,
men det hjelper ikke lell ( Allikevel)

Frida begynte på skolen i høst,
men det var jo du som skulle begynne først!
Jeg lurer på hvordan du ville vært?
spilt trommer og holdt konsert?

Jeg begynner å tenke og skrive en stund før bursdagen din,
du dukker helt plutselig opp,
å jeg skriver til det sier stopp.

Jeg har enda ikke skjønt hvorfor livet bare gror "grønt"
og hvorfor du ikke er her hvor vi andre er!

Hvil i fred lille Dag<3

Livet nå for tida..

Livet mitt står EKSTREMT stille om dagen, selvom jeg føler jeg har 1000 ting som skal gjøres og ordnes , ser jeg at jeg egentlig ikke har så mye i forhold til "alle" andre som leser å leser til eksamen. Det er jo egentlig det jeg skulle gjort også tenker jeg, men det har jo blitt til at jeg ikke skal det allikevel...

Så da sitter jeg her, burde vell egentlig skrivd et 100 talls jobbsøknader og terpa bilteori i praksiss inni hodet mitt, men energien er ca på bunnivå!
Jeg leiter etter motivasjon og etter no å glede meg SKIKKELIG til.
Å det eneste jeg kan si er at jeg nesten sprekker om ikke snøen kommer snart! Da kan jeg nemlig ta brettet under armen å leike tulling i bakken igjen! blir helt vimsete i hue bare a tanken å GLEDER meg mer til det enn noe annet akkurat nå sånn egentlig... å jeg ser VIRKELIG ikke hvorfor, jeg kan jo ikke stå engang under følger det første jeg tenkte etter et fall ifjor vinter:

Jeg ligger med hue opp og beina trøkka ner i snøen, men jeg gjorde det! det var en sving!

Nivået har holdt seg der, å jeg jubler inni meg om jeg tørr å ha litt fart å svinge med når jeg kjører , men steike å gøy jeg har det! *gledeseg*

Ellers skjer det ikke mye om dagen, jeg prøver å jobbe når jeg blir bedt om det, men det er jo ikke alltid så ofte :p fått jobba en del timer siden ejg kom hjem i oktober, men akkurat nå står det bom stille! Noe som fører til at jeg gjerne snur døgnet å står opp alt for seint, som fører til at jeg legger meg alt for seint og sånn fortsetter det!

det var alt for nå

HastA la vIsta PeoPle!