56 dager!

om 56 dager og noen timer står jeg med et stykke papir i henda og denne delen av livet mitt kommer muligens til å passere i revy foran øynene på meg.
om 57 dager våkner jeg opp uten en eneste lekse som burde vært gjort/bynt på ...
da er jeg fri! fri til å gjøre som ejg vil,

fri til å lese en bok, ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil.
fri til å ta kjøretimer og få lappen.
fri til å scrappe og surre
fri til å svømme meg en tur
fri til å være meg selv i verden
FRI!!

Det summer i hodet mitt.. jeg veit ikke helt hva jeg ikke har gjort som burde være gjort, eller hva jeg skal ta meg til . eller hvor jeg skal begynne. er så ekkelt masse som skulle vært gjort, men tankene mine er alle andre steder.

håper det ordner seg snart...

HasTa LA viSta PeoPle

jeg melder meg frivillig til å hente kritt

nei.. jeg gjør ikke det, jeg melder meg hverken frivillig til å hente kritt bære esker, eller stille spørsmål i timen/svare på dem. jeg melder emg ikke frivillig til å komme til timen, eller frivillig til å stå opp om morran. Det er akkurat som en tvangstrøye for meg, den samme trøya hver eneste dag.

den begynner igrunnen å bli litt liten nå.. :S

Nynorsk heldags? hva faen?

Som "alle" andre ungdommer her i landet er ikke jeg helt begeistret for nynorsk som skriftspråk, muntlig hadde vært no annet for der kan man alltids "lure seg" til en bedre karakter enn det du egentlig fortjener.

Men så har det seg så nå engang at dette er pensum, så det må vi leve med ( hvertfall vi i 89årgangen, som lever etter 94 reformen)

Så har vi dissa tullingene som har fritak, ja hvem skulle vell ikke ønske de var en av de tullingene? det skulle vell de fleste.


Som en hvilken som helst annen ungdom troppa jeg opp på ungdomskolen, uvitene om hva som egentlig ikke trengte å vente meg, men som på grunn av en lærer viste seg å bli noe jeg måtte igjennom.... Nynorsken.

Etter 1 time skjønte jeg at det ikke var min greie, da jeg fra dag 1 på skolen har sliti med å skille mine allerede to språk fra hverandre( skal den dèn være der på norsk egentlig?) Det sier seg selv at når jeg skriver bukende bruse istedenfor bukkene bruse er det noe SKREKKELIG feil fra før.

Så nå sitter jeg etter en del år med nynorsk, vell vitene om at mitt elskede danske statsborgerskap kunne spart meg så mye bry, er det rart jeg blir frustrert dA?

Hadde jeg da enda gjort det bra i faget skulle jeg ikke klaga , men når jeg ligger ann til stryk karakter, da orker jeg rettt å slettt ikke stresse mer med det...

en dag i fremtida, når ejg står med beina planta i mitt andre hjem.... da gir dem nok fullstendig blanke i det ekstra skriftspråket Norge er så vannvittig glupe å ha!

NATTA!
HAsTa La vIsTa!